Viser arkivet for stikkord palestinere

FN-boikott mot Israel

Antall drepte palestinere steg dramatisk i går, etter at den israelske hæren rykket inn på Gazastripen natt til i går.

Den israelske hæren rykket inn på Gazastripen natt til i dag, og utnyttet sin teknologiske overlegenhet i nattemørket. Den norske legen Mads Gilbert skrev i en desperat tekstmelding at grønnsakmarkedet i Gaza var bombet. 80 palestinere ble skadet, 20 ble drept, blant dem mange barn. De var sendt til sykehuset der han arbeider.

Mads Gilberts melding bekrefter at Israels angrep er rettet mot hele befolkningen. For de som har fulgt det moralske forfallet i israelsk politikk etter drapet på Yitzhak Rabin i 1995, var det ikke overraskende. Det er ikke mulig å gjøre verdens tettest befolkede område til slagmark, og bli trodd på at sivilbefolkningen skal skjermes.

Da Israel lot folk med utenlandsk pass slippe ut av Gaza fredag, var det ventet at hæren snart ville rykke inn. Angrepet mot Gaza følger dermed samme mønster som krigen i Libanon sommeren 2006. Men nå har forsvarsminister Ehud Barak, krigshelt og Ap-leder, ansvaret for planleggingen. Det betyr et godt planlagt og nådeløst brutalt angrep, med færre tabber enn ved forrige felttog. Etter at flyangrepene startet 3. juledag, har det israelske arbeiderpartiet hatt sterk fremgang på meningsmålingene. Det var nok også angrepets hovedbegrunnelse.

Det vakte oppsikt at en talsmann for EU skal ha omtalt det israelske angrepet som defensivt. Uttalelsen ble dementert i kveld. Men i den forskrudde krigslogikken til den israelske regjeringen, er det faktisk det. De går til krig for å stanse rakettangrepene mot det sørlige Israel. Palestinernes hjemmelagete raketter er lite effektive sammenlignet med høyteknologiske israelske og amerikanske våpen. Men de skaper angst i det området som kan nås av rakettene. Rett før valget i Israel, kan ingen regjering overleve uten å gripe inn mot rakettene.

Lørdag ga USAs skandaliserte president George Bush Hamas skylden for at Israel bomber befolkningen på Gazastripen. Det skyldes et nærsynt og historieløst blikk på konflikten. Den startet ikke med at Hamas avsluttet sin ensidige våpenhvile 19. desember. Overgrepene og uretten mot palestinerne startet for nitti år siden. Storbritannia misbrukte jødene og palestinerne i et maktspill i første verdenskrig. USA var lenge et korrektiv, sist da den nåværende presidentens far var president, før 1993. Men med George Bush som president, har konflikten blitt mer uløselig enn den var, da Bill Clinton overtok som president i 1993.

Jens Stoltenbergs appell i dag om at Israel må stanse angrepet på Gazastripen, kan bidra til å forsterke solidaritet med palestinerne i vårt eget land. Men Stoltenbergs oppfordring har ingen virkning på den israelske regjeringen. Stortinget og regjeringen bør derfor revurderer Norges midtøstenpolitikk, og ta initiativ til en internasjonal handelsboikott mot Israel i FN-regi.

Hamas og flertallet av de palestinske velgerne har forlengst oppfattet at det bare er maktbruk som gjør inntrykk på den israelske regjeringen. Gjennom fredsforhandlinger har Fatah og palestinernes folkevalgte president Mahmoud Abbas ikke kommet noen vei. Det gjorde de heller ikke under Abbas forgjenger, palestinernes første folkevalgte president, fredsprisvinneren Yassir Arafat. Det er skiftende israelske regjeringer etter drapet på Yitzhak Rabin i 1995, som har militarisert og brutalisert konflikten med palestinerne. Men tross langvarige forsøk på å kue palestinerne gjennom utsulting, trakassering og likvidasjoner, har Israel ikke klart å skape sikkerhet for sin befolkning.

Den eneste veien til sikkerhet for Israels befolkning, er å gi palestinerne rett til fredelig sameksistens, krigserstatning, rett til å vende hjem for de som måtte flykte i 1948 og 1967, avvikling av alle de ulovlige koloniene inne på okkupert område, og fredsforhandlinger med alle nabolandene. Dette er krav som følger av FN-vedtak, Folkeretten og fredsplanen fra Den arabiske liga. Men Israel bøyer seg ikke for Folkeretten og FN-vedtakene før de tvinges til det av en samlet verden.

Fred og sikkerhet i Midtøsten kan virke uoppnåelig. Men i 1964 virket det også utenkelig at apartheid-regimet i Sør-Afrika noen gang skulle få en ikkevoldlig avslutning. Så sent som i 1983 var det nesten utenkelig at den kalde krigen noen gang skulle ta slutt. Men i løpet av noen år var både apartheid og den kalde krigen blitt historie!

Appell mot Israels bombing av Gazastripen

Demonstrasjon mot Israels bombing av Gazastripen
Den blå steinen
Lørdag 3. januar 2009 kl 1400

Kjære venner,

Takk for at du er her. Takk for at du tror det nytter å vise hvor du står!

Det er de som tror at det ikke nytter. At bare USA kan stanse Israels krigsforbrytelser på Gazastripen. I natt var det nye angrep. På en palestinsk skole ble nattevakten drept. I natt drepte de også en ny Hamas-leder. Den fjerde siden bombingen begynte.

I alt har israelske krigsfly drept mellom fire og femhundre palestinere. Minst 2000 er skadet. 1,5 millioner er terrorisert. Det er drept fire israelere.

Vi er her i dag fordi vi tror det nytter å vise at vi ikke godtar Israels folkemord på Gazastripen.

Vi er her fordi vi vil fortelle befolkningen på Gazastripen, Vestbredden og i Jerusalem at vi bryr oss om de. Vi har omsorg for de. Vi deler deres fortvilelse over de krigsforbrytelsene de blir rammet av.

Så forteller vi våre egne landsmenn og våre politiske ledere at vi ikke godtar Israels krigshandlinger mot sivilbefolkningen i de områdene de okkuperer: Gazastripen, Vestbredden, Øst-Jerusalem, Golanhøyden.

Så forteller vi den israelske regjeringen at vi har gjennomskuet deres krigspropaganda. Vi tror ikke på den lenger.

Det er faktisk ikke palestinerne som okkuperer Israel. Det er Israel som okkuperer palestinernes land.

Tror vi at bombingen på Gazastripen stanser i dag fordi vi våger å demonstrere mot Midtøstens sterkeste militærmakt? Og mot deres våpenleverandør og støttespiller USA?

Nei. Vi tror ikke det. Vi er ikke naive.

Men vi bruker ikke vår avmakt som begrunnelse for å nøye oss med å være tilskuere. Til å si at dette angår ikke oss.

Urett er vår sak.

Og vi kan gjøre noe.

Vi kan gjøre en forskjell.

Jeg er stolt over at vi er så mange som har trosset vinter og snø og stiller opp for palestinerne og for hverandre.

For vi stiller jo ikke bare opp for palestinerne? Vi stiller også opp for hverandre og for oss selv.

Vi ønsker en verden og en fremtid der retten og ikke militærmakten som gjelder. Vi ønsker ikke at verken palestinernes eller våre egne barn og barnebarn skal leve i en verden der militærmakten er det eneste som teller. En verden der tyven og morderen slipper unna, fordi den sterkeste militærmakten står på deres side.

Men stiller vi ikke også opp for israelerne?

Husk at mange nordmenn, mange av våre politiske ledere, fortsatt tror på et falskt glansbilde av Israel.

De tror Israel er et lite, idealistisk land som forsvarer seg mot en krigersk, aggressiv omverden. En demokratisk, vestlig utpost mot en fiendtlig muslimsk verden.

De tror kanskje ikke at det finnes en militær løsning. Men de tror blindt på den israelske krigspropagandaen, som alltid finner noen andre å skylde på.

Men det er et falskt bilde. Det vet vi, som har gjennomskuet krigspropagandaen.

Israel har fra fødselen i 1948 bygget på en løgn. Det bodde noen i Palestina, der den britiske okkupasjonsmakten i 1918 lovet jødene et hjem.

Palestina var ikke et ubebodd land i 1918. Det bodde noen der. Noen millioner palestinske bønder. Noen få tusen jøder. De levde i fred med hverandre, og hadde gjort det i mange hundre år.

For at jødene skulle få det hjemlandet de ble lovet i Palestina, måtte de drepe og fordrive de som bodde der fra før.

Det var slik Israel ble grunnlagt; gjennom etnisk rensing av landsby etter landsby, by etter by. En serie rystende overgrep. En forbrytelse mot menneskeheten.

Den FN-utsendingen som rapporterte om drapene, Folke Bernadotte, ble likvidert av zionistenes leiemordere i 1948.

Israel klarte ikke å jage eller drepe alle palestinerne i 1948. Derfor er det en stor arabisk minoritet i Israel, og en stor arabisk majoritet i de områdene Israel okkuperte i 1967. I Israel er de landets underklasse, annenrangs borgere etter jødene. I de okkuperte sonene er de rettsløse.

Den etniske rensingen av Palestina lot seg gjennomføre i skyggen av nazismens sammenbrudd, og i kaoset etter andre verdenskrig. Uten nazismen hadde Israel ikke eksistert.

Men den forferdelige sannheten om hvordan Israel ble grunnlagt, sprenger seg frem. Den etniske rensingen som var grunnlaget for at Israel ble en jødisk stat, har langsomt gjort landet til et korrupt, militarisert, umoralsk samfunn, fra toppen til bunnen. Et samfunn på vei mot fascismen.

Finnes det motkrefter i det israelske samfunnet? Finnes det anstendige og moralske mennesker? Heldigvis ja. Mange tusen. De trenger også vår støtte.

Jeff Halper, rabbi, var her i Bergen i høst. Vi skrev om ham i BA.

Han leder den israelske organisasjonen mot riving av palestinske hus. De lykkes, noen ganger. Og de gir ikke opp. I høst har de flere ganger brutt den israelske sjøblokaden av Gazastripen og fått inn humanitær hjelp med båt fra Kypros.

Uri Avnery. Han var israelsk soldat i krigen i 1948. Medlem av Knesset i tre perioder. Han var den første jøden til å ta kontakt med PLO, den gang det var i strid med israelsk lov. I 1993 var han med å starte den israelske fredsbevegelsen. 85 år gammel er han fortsatt en viktig fredsaktivist. Du finner et åpent brev fra ham til USAs neste president Barack Obama i BAs Midtøstensone, på internett.

Vi vet hva forgjengeren til Obama mener. Han gir palestinerne skylden for at Israel bomber dem. Han sa det i natt, norsk tid. Han forlater Det hvite hus i skam, den verste USA-presidenten gjennom tidene, ikke bare for Midtøsten.

Hva vil den nye presidenten gjøre, når han tiltrer om noen dager?

Det vet vi ikke ennå. Verre enn den forrige kan det ikke bli. Men det er ikke grunn til optimisme.

Men ingen politiker handler i et vakuum. De lytter til folkemeningen.

Derfor er jeg ikke så opptatt av hva Barack Obama kommer til å gjøre. Eller Jonas Gahr-Støre.

Jeg er mer opptatt av hva du og jeg vil og kan gjøre.

Vi må fortsette å vise hva vi mener. Vi kan følge med på nyhetene. Vi kan diskutere med venner og kolleger. Vi kan påvirke den offentlige meningen. Vi må få med oss flere!

Den norske regjeringen var den eneste som åpent snakket med Hamas, etter at de vant valget i Palestina i 2006. Det var klokt og modig gjort. Det må vi støtte.

Den norske regjeringen var raskt ute med penger til humanitær hjelp, etter at Israel startet bombingen av Gaza 3. juledag. Det var positivt. Det må vi støtte.

Så må vi tydeliggjøre at vi tar avstand fra pariaregimet i Israel også når hverdagen kommer, når bombingen ikke lenger faller over Gaza, men Israel bare langsomt og usynlig for oss, sulter ut, terroriserer og langsomt kveler de palestinske samfunnene.

Da må vi ikke glemme palestinerne.

Derfor må alle som ønsker at retten og ikke makten skal rå, delta i boikotten av israelske varer. Det er fint hvis vi kan få Norge til å gå sammen med Storbritannia og kreve at varer Israel har produsert på okkupert område blir merket tydelig med hvor det kommer fra. Men boikott kan hver enkelt av oss gjøre som forbrukere, hver gang vi ser israelske varer i butikkene.

Nå når bombene faller over Gaza må vi være flere hver gang det demonstreres. Antallet teller. Mediene teller. Politikerne teller.

Vi lover hverandre at vi skal stå sammen og støtte den gode striden for en rettferdig fred i Midtøsten. En fred som gir palestinerne deres rett. En fred som gir israelerne sikkerhet. For bare hvis palestinerne får sin rett, får israelerne sin sikkerhet.

Den eneste veien til både fred og sikkerhet er rettferdighet, krigserstatninger, rett til å vende hjem for de palestinske flyktningene, like rettigheter for jøder og palestinere i Israel. Nybyggerne må ut av Vestbredden og Jerusalem. Stjålet palestinsk eiendom må gis tilbake til de rettmessige eierne.

Palestinerne må få leve i fred og frihet. Det er også den eneste veien til fred og frihet for israelerne.

Takk til Palestinakomiteen og til palestinerne i Bergen, som tok initiativ til denne markeringen.

Nye flyangrep på Gaza

De israelske flyangrepene på Gazastripen fortsatte for andre dag på rad, trass i krav fra FNs Sikkerhetsråd om å stanse krigshandlingene.

Israel trosset i går FNs Sikkerhetsråd og fortsatte bombingen av Gazastripen. Dette er den verste nedslaktingen den israelske hæren har stått for på mange år.

Den israelske regjeringen har iverksatt en PR-kampanje der de gir Hamas skylden. Krigspropagandaen fant en velvillig og ukritisk formidler i Bergens Tidende i dag, der tre falske venner av Israel, Anita Apelthun Sæle, Bjarte Ystebø og Odd Sverre Hove formidlet den israelske propagandaen. Kritiske spørsmål til de tre krigspropagandistene hadde BT ikke.

Når en okkupasjonsmakt bomber sivile mål i et område under deres militære kontroll, og befolkningen forsvarer seg etter fattig evne, er det en misforståelse å kreve at begge parter må innstille krigshandlingene. De vestlige stormaktene har lenge hatt en forunderlig evne til å behandle offer og overgriper som moralsk likestilte parter i Midtøsten. Selv politikere som burde vite bedre, blant dem utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), kom i helgen med krav om at begge parter må innstille krigshandlingene. Det er en misforståelsens tåkelegging av hva konflikten handler om.

Etter folkeretten har palestinere rett til å forsvare seg mot okkupasjonen. Etter folkeretten har Israel som okkupasjonsmakt plikt til omsorg for sivilbefolkningen i de områdene de okkuperer. Men Israel har alltid gitt blaffen i omsorgen, folkeretten, palestinernes menneskerettigheter og FNs vedtak. Moralen, retten og folkeretten er hundre prosent på palestinernes side. Hvordan ville vi ha reagert dersom det ble satt moralsk likhetstegn mellom nazistyret og Milorg i det okkuperte Norge? Det er et slik ubevisst likhetstegn mellom moral og umoral, rett og urett, de setter, de som kritiserer begge parter i Midtøsten, og ber begge parter innstille krigshandlingene. Det er okkupasjonsmakten som må kritiseres. Ikke de okkuperte.

Når Israel har satt inn et vel overveid angrep nå, er USA maktesløs. En skandalisert president på oppsigelse, hva kan han gjøre? USAs utenriksminister Condoleezza Rice forstår godt hva som kreves, men har ikke politisk fullmakt til å tøyle den krigerske israelske regjeringen. Den kommende presidenten er en maktesløs tilskuer, han også.

Men Norge og Europa er ikke maktesløse. Vi kan støtte de arabiske landenes krav i FNs sikkerhetsråd. Norge kan følge opp de britiske boikottaksjonene mot Israel. Medier og politikere kan slutte å likestille overgriper og offer, og omtale Israel som en krigersk, aggressiv, militarisert okkupasjonsmakt, uten respekt for folkeretten og menneskerettighetene, som en tragisk videreføring av de forskrudde ideene om overmennesker som må forsvare seg mot undermennesker. Det er et tragisk historisk paradoks at ideene om at noen mennesker er mer verd enn andre skulle overvintre nettopp i den jødiske nasjonen.

Boikott Israel!

LO i Bergen, Norsk Folkehjelp og Palestinakomiteen ønsker boikott mot Israel, for å støtte palestinerne og den israelske fredsbevegelsen. De gjør et fantastisk arbeid for fred og forsoning i Midtøsten. Men de trenger et nytt virkemiddel.

Boikott var omstridt da tanken for alvor ble lansert i 2001. Nå vokser erkjennelsen om at boikott av Israel kan være vår eneste mulighet for å bidra til fred i Midtøsten, ikke bare i Norge. SV, LO i Bergen og Trondheim går inn for boikott. Det er likevel fortsatt langt frem før boikott har tilstrekkelig bred forankring i folket til at regjeringen og Arbeiderpartiet våger å gå inn for det. Men noen modige må begynne.
Ikkevoldsaksjoner krever utholdenhet, bred mobilisering, engasjement og moralsk mot. Det er vanskelig å komme i gang, fordi oppgaven virker så uoppnåelig. Kan jeg virkelig bidra til å endre verden, ved å la være å kjøpe israelske appelsiner? Eller ved å spørre leverandøren om PC-en inneholder deler produsert i Israel?

Det var slik boikotten mot apartheid i Sør-Afrika startet i Bergen og rundt i landet på 60-tallet. Det tok 30 år. Men det som var kontroversielle, latterliggjorte og ukoordinerte boikottaksjoner mot sørafrikansk brennevin på Vinmonopolet og hvite, sørafrikanske tennisspillere, vokste langsomt til en global FN-boikott. I 1994 ble Nelson Mandela Sør-Afrikas første svarte president, valgt med allmenn stemmerett. Boikotten var bare en del av forklaringen på at apartheid ble avskaffet. Men den var avgjørende.

I de 60 årene Israel har eksistert, har landets hær myrdet, terrorisert og undertrykket palestinerne. Alle hadde sympati med Israel etter nazistenes terror mot dem før og under andre verdenskrig. USA og Europa var overbevist om at jødene fortjente et hjemland i Palestina, og de fikk vår sympati og støtte mot det vi trodde var en overmektig og aggressiv araberverden.

Vi trodde på et vrengebilde. De jødiske organisasjonene drev etnisk rensing av arabere lenge før Israel ble stat i 1948. En militært overlegen jødisk hær myrdet og terroriserte en stort sett ubevæpnete sivilbefolkning i palestinske byer og landsbyer. Jødiske terrorister myrdet FNs utsending til Midtøsten, Folke Bernadotte. Nær en million palestinere flyktet. De og deres etterkommere bor fortsatt i flyktningleirer, i håp om en dag å få komme hjem. Etter krigen i 1967, da også Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem ble okkupert, flyktet enda flere.
Siden 1948 har FN, USA, EU, Russland og lille Norge snakket med skiftende israelske regjeringer, for å bidra til fred og forsoning. Det har ikke ført frem. Israel har fra første stund ført verden bak lyset. Noen lar seg fortsatt føre bak lyset av smart israelsk PR. Men nå har alt for mange gjennomskuet løgnene.

Når FN, verdens nasjoner og stormaktenes innsats ikke lykkes, må mennesker og organisasjoner ta i bruk vårt mektigste ikkevoldlige våpenet: Vår moral, vår forstand og vår kjøpekraft.