Viser arkivet for stikkord okkupasjon

Audun Lysbakken i Midtøsten

Nestleder Audun Lysbakken (SV) er på rundreise i Midtøsten. Her er hans rapport fra møtet med palestinernes statsminister.

FN-boikott mot Israel

Antall drepte palestinere steg dramatisk i går, etter at den israelske hæren rykket inn på Gazastripen natt til i går.

Den israelske hæren rykket inn på Gazastripen natt til i dag, og utnyttet sin teknologiske overlegenhet i nattemørket. Den norske legen Mads Gilbert skrev i en desperat tekstmelding at grønnsakmarkedet i Gaza var bombet. 80 palestinere ble skadet, 20 ble drept, blant dem mange barn. De var sendt til sykehuset der han arbeider.

Mads Gilberts melding bekrefter at Israels angrep er rettet mot hele befolkningen. For de som har fulgt det moralske forfallet i israelsk politikk etter drapet på Yitzhak Rabin i 1995, var det ikke overraskende. Det er ikke mulig å gjøre verdens tettest befolkede område til slagmark, og bli trodd på at sivilbefolkningen skal skjermes.

Da Israel lot folk med utenlandsk pass slippe ut av Gaza fredag, var det ventet at hæren snart ville rykke inn. Angrepet mot Gaza følger dermed samme mønster som krigen i Libanon sommeren 2006. Men nå har forsvarsminister Ehud Barak, krigshelt og Ap-leder, ansvaret for planleggingen. Det betyr et godt planlagt og nådeløst brutalt angrep, med færre tabber enn ved forrige felttog. Etter at flyangrepene startet 3. juledag, har det israelske arbeiderpartiet hatt sterk fremgang på meningsmålingene. Det var nok også angrepets hovedbegrunnelse.

Det vakte oppsikt at en talsmann for EU skal ha omtalt det israelske angrepet som defensivt. Uttalelsen ble dementert i kveld. Men i den forskrudde krigslogikken til den israelske regjeringen, er det faktisk det. De går til krig for å stanse rakettangrepene mot det sørlige Israel. Palestinernes hjemmelagete raketter er lite effektive sammenlignet med høyteknologiske israelske og amerikanske våpen. Men de skaper angst i det området som kan nås av rakettene. Rett før valget i Israel, kan ingen regjering overleve uten å gripe inn mot rakettene.

Lørdag ga USAs skandaliserte president George Bush Hamas skylden for at Israel bomber befolkningen på Gazastripen. Det skyldes et nærsynt og historieløst blikk på konflikten. Den startet ikke med at Hamas avsluttet sin ensidige våpenhvile 19. desember. Overgrepene og uretten mot palestinerne startet for nitti år siden. Storbritannia misbrukte jødene og palestinerne i et maktspill i første verdenskrig. USA var lenge et korrektiv, sist da den nåværende presidentens far var president, før 1993. Men med George Bush som president, har konflikten blitt mer uløselig enn den var, da Bill Clinton overtok som president i 1993.

Jens Stoltenbergs appell i dag om at Israel må stanse angrepet på Gazastripen, kan bidra til å forsterke solidaritet med palestinerne i vårt eget land. Men Stoltenbergs oppfordring har ingen virkning på den israelske regjeringen. Stortinget og regjeringen bør derfor revurderer Norges midtøstenpolitikk, og ta initiativ til en internasjonal handelsboikott mot Israel i FN-regi.

Hamas og flertallet av de palestinske velgerne har forlengst oppfattet at det bare er maktbruk som gjør inntrykk på den israelske regjeringen. Gjennom fredsforhandlinger har Fatah og palestinernes folkevalgte president Mahmoud Abbas ikke kommet noen vei. Det gjorde de heller ikke under Abbas forgjenger, palestinernes første folkevalgte president, fredsprisvinneren Yassir Arafat. Det er skiftende israelske regjeringer etter drapet på Yitzhak Rabin i 1995, som har militarisert og brutalisert konflikten med palestinerne. Men tross langvarige forsøk på å kue palestinerne gjennom utsulting, trakassering og likvidasjoner, har Israel ikke klart å skape sikkerhet for sin befolkning.

Den eneste veien til sikkerhet for Israels befolkning, er å gi palestinerne rett til fredelig sameksistens, krigserstatning, rett til å vende hjem for de som måtte flykte i 1948 og 1967, avvikling av alle de ulovlige koloniene inne på okkupert område, og fredsforhandlinger med alle nabolandene. Dette er krav som følger av FN-vedtak, Folkeretten og fredsplanen fra Den arabiske liga. Men Israel bøyer seg ikke for Folkeretten og FN-vedtakene før de tvinges til det av en samlet verden.

Fred og sikkerhet i Midtøsten kan virke uoppnåelig. Men i 1964 virket det også utenkelig at apartheid-regimet i Sør-Afrika noen gang skulle få en ikkevoldlig avslutning. Så sent som i 1983 var det nesten utenkelig at den kalde krigen noen gang skulle ta slutt. Men i løpet av noen år var både apartheid og den kalde krigen blitt historie!

Nye flyangrep på Gaza

De israelske flyangrepene på Gazastripen fortsatte for andre dag på rad, trass i krav fra FNs Sikkerhetsråd om å stanse krigshandlingene.

Israel trosset i går FNs Sikkerhetsråd og fortsatte bombingen av Gazastripen. Dette er den verste nedslaktingen den israelske hæren har stått for på mange år.

Den israelske regjeringen har iverksatt en PR-kampanje der de gir Hamas skylden. Krigspropagandaen fant en velvillig og ukritisk formidler i Bergens Tidende i dag, der tre falske venner av Israel, Anita Apelthun Sæle, Bjarte Ystebø og Odd Sverre Hove formidlet den israelske propagandaen. Kritiske spørsmål til de tre krigspropagandistene hadde BT ikke.

Når en okkupasjonsmakt bomber sivile mål i et område under deres militære kontroll, og befolkningen forsvarer seg etter fattig evne, er det en misforståelse å kreve at begge parter må innstille krigshandlingene. De vestlige stormaktene har lenge hatt en forunderlig evne til å behandle offer og overgriper som moralsk likestilte parter i Midtøsten. Selv politikere som burde vite bedre, blant dem utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), kom i helgen med krav om at begge parter må innstille krigshandlingene. Det er en misforståelsens tåkelegging av hva konflikten handler om.

Etter folkeretten har palestinere rett til å forsvare seg mot okkupasjonen. Etter folkeretten har Israel som okkupasjonsmakt plikt til omsorg for sivilbefolkningen i de områdene de okkuperer. Men Israel har alltid gitt blaffen i omsorgen, folkeretten, palestinernes menneskerettigheter og FNs vedtak. Moralen, retten og folkeretten er hundre prosent på palestinernes side. Hvordan ville vi ha reagert dersom det ble satt moralsk likhetstegn mellom nazistyret og Milorg i det okkuperte Norge? Det er et slik ubevisst likhetstegn mellom moral og umoral, rett og urett, de setter, de som kritiserer begge parter i Midtøsten, og ber begge parter innstille krigshandlingene. Det er okkupasjonsmakten som må kritiseres. Ikke de okkuperte.

Når Israel har satt inn et vel overveid angrep nå, er USA maktesløs. En skandalisert president på oppsigelse, hva kan han gjøre? USAs utenriksminister Condoleezza Rice forstår godt hva som kreves, men har ikke politisk fullmakt til å tøyle den krigerske israelske regjeringen. Den kommende presidenten er en maktesløs tilskuer, han også.

Men Norge og Europa er ikke maktesløse. Vi kan støtte de arabiske landenes krav i FNs sikkerhetsråd. Norge kan følge opp de britiske boikottaksjonene mot Israel. Medier og politikere kan slutte å likestille overgriper og offer, og omtale Israel som en krigersk, aggressiv, militarisert okkupasjonsmakt, uten respekt for folkeretten og menneskerettighetene, som en tragisk videreføring av de forskrudde ideene om overmennesker som må forsvare seg mot undermennesker. Det er et tragisk historisk paradoks at ideene om at noen mennesker er mer verd enn andre skulle overvintre nettopp i den jødiske nasjonen.

A BONE IN AMERICA'S THROAT

Jeff Halper

Even before the voting began, Israeli politicians and pundits were asking: Will an Obama Administration be good for Israel? “Be good for Israel” is our code for “Will the US allow us to keep our settlements and continue to support our efforts to prevent negotiations with the Palestinians from ever bearing fruit?” For Americans the question should be: Will the Obama Administration understand that without addressing Palestinian needs it will not be able to disentangle itself from its broader Middle Eastern imbroglios, rejoin the community of nations and rescue its economy?

The Israel-Palestine conflict should be of central concern to Americans, near the top of the new Administration’s agenda. It may not be the bloodiest conflict in the world – its minor when compared to Iraq – but it is emblematic to Muslims and to peoples the world over of American hostility and belligerence. The Israeli-Palestinian conflict is not merely a localized one between two squabbling tribes. It lies at the epicenter of global instability. Go where you may in the world and you will encounter the same phenomenon: a sense that the suffering of the Palestinians represents all that is wrong in an American-dominated world.

As Obama comes into office, he will encounter a global reality very different from that of eight years before: a multilateral one in which a weakened and isolated US must find its place. He will discover that much of America’s isolation comes from the view that the Occupation of the Palestinian territories is, in fact, an American-Israeli Occupation. If restoring a weakened American economy depends on repairing relations with the rest of the world, he will learn that without resolving the Israeli-Palestine conflict he will not create those conditions in which the US will be accepted once more into the wider global community.

To be more specific, the Israel-Palestine conflict directly affects Americans in at least five ways:

It isolates the US from major global markets, forcing it to embark on aggressive measures to secure markets rather than peaceful accommodation;

It thereby diverts the American economy into non-productive production (tanks not roads), making it dependent upon deficit spending which only increases dependency upon foreign financing while diverting resources into the military rather than into education, health and investment;

Support for the Israeli military costs US taxpayers more than $3 billion annually at a time of deepening recession and crumbling national infrastructure;

It leads to an American involvement in the world that is mainly military, thus begetting hostility and resistance which produce the threats to security Americans so greatly fear; and

It ends up threatening American civil liberties by encouraging such legislation as the Patriot Act and by introducing Israeli “counterinsurgency” tactics and weaponry developed in the West Bank and Gaza into American police forces.

For many peoples of the world, the Palestinians represent the plight of the majority. They are the tiny grains of sand resisting what most Americans and privileged people of the West do not see. They are a people who are denied the most fundamental right: to a state of their own, even on the 22% of historic Palestine that Israel has occupied since 1967. For the majority of humanity that lives in economic and political conditions unimaginable in the West, the suffering caused by Israel’s occupation – impoverishment and a total denial of freedom that can only be sustained by total American support – is emblematic of their own continued suffering. Israel’s oppression of the Palestinians with the active backing of the US shows demonstrably the existence of a global system of Western domination that prevents others from achieving their own dreams of political and economic well-being.

Like a bone in the throat, the issue of Israel’s occupation can be neither ignored nor by-passed. To make things even more difficult, it is doubtful if a two-state solution is still possible, since Israeli settlement activity has largely eliminated that option. Whatever the eventual solution, if this most destabilizing of conflicts is not addressed, the US – even under Obama – will remain mired in conflicts with Muslim peoples and reviled by peoples seeking genuine freedom. Neither the US nor Israel will find the security they claim they seek. We live in a global reality, not a Pax Americana. The logic of the Bush Administration has run its course. No longer can the US throw its weight around in a War Against Terror. No longer can its involvement be purely military. The new logic that will accompany Obama into office can be summarized in one word: accommodation. And the US will not get to first base until it achieves accommodation with the Muslim world, which means ending the Israeli Occupation. What happens to the Palestinians takes on a global significance. Clearing the bone in the throat – that is, ending the Israeli Occupation and allowing the Palestinians a state and a future of their own – should be a top priority of the next American administration. Indeed, America’s attempt to restore its standing in the world depends on it. In the global reality in which we live, the fate of Americans and Palestinians, it turns out, are closely intertwined.

(Jeff Halper is the Director of the Israeli Committee Against House Demolitions. He can be reached at <jeff@icahd.org>.)

The Israeli Committee Against House Demolitions is based in Jerusalem and has chapters in the United Kingdom and the United States.

Please visit our websites:
www.icahd.org
www.icahduk.org
www.icahdusa.org

Fredsaktivist Jeff Halper arrestert

Jeff Halper, som besøkte Bergen i sommer, ble arrestert da han krysset grensen fra Gaza til Israel i dag. Halper er israelsk fredsaktivist, og leder aksjonen mot riving av palestinske hus. Han deltok da to båter med i alt 44 fredsaktivister fra 17 land brøt den israelske blokaden av Gaza sist lørdag. I tillegg til aktivistene, hadde de med seg en symbolsk last med høreapparater, for å markere at det er et stort, udekket behov for det i Midtøsten.

Halper ble igjen på Gazastripen da de to båtene vendte tilbake til Kypros, og ble arrestert av israelsk grensepoliti i dag.

Den internasjonale kvekerbevegelsen har tidligere foreslått Jeff Halper, som både har israelsk og amerikansk pass, som kandidat til Nobels fredspris. Han var i Bergen i juni, som Palestinakomiteens gjest.

-Håper på Obama

Jeff Halper, som leder den israelske aksjonen mot riving av palestinske boliger, håper at Barack Obama vil føre en politikk som fører til fred med palestinerne, hvis han blir USAs neste president. I kveld har han snakket på et åpent møte i rådhuskantinen i Bergen, etter invitasjon av Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Palestinakomiteen.

Israelerne Jeff og Shosana Halper er på reise i Norge, for å skape internasjonal oppmerksomhet om hva som kan gjøres for å stanse rivingen av palestinske boliger i Israel og på den okkuperte Vestbredden. Siden 1997 har israelske myndigheter revet 18000 boliger. Halper leder Komiteen mot riving av hus, en organisasjon han var med å starte i 1997, det året håpet var ute for osloprosessen.

Halper er født og oppvokst i USA, men har bodd i Israel siden 1973. Han er professor i sosialantropologi, og har undervist ved flere israelske universitet.

De startet The Israeli Committee Agains House Demolitions (ICAHD) for å drive praktisk solidaritetsarbeid blant palestinerne. Tre ulike israelske myndigheter river palestinske boliger, i Israel, i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Så snart Halpers aktivister får melding om en riving, forsøker de å hindre den, ved å legge seg foran bulldozerne eller ved å lenke seg til huset.

De kommer ofte for sent. Da samler de inn penger for å bygge palestinernes hus opp igjen. Det er i strid med israelsk lov, og er derfor å regne som sivil ulydighet. Kirkesamfunn og fagforeninger over hele verden hjelper Halpers organisasjon med penger. EU-kommisjonen gir også pengestøtte, men kan ikke finansiere sivil ulydighet. Pengene til å bygge opp igjen hus som er revet, må derfor finnes på annet hold.

«Israel begrunner ofte sine handlinger med behovet for sikkerhet», sier Halper. Men rivingen av vanlige palestineres boliger, har ingen sikkerhetsbegrunnelse. Mange tusen palestinske familier lever med en trussel om at huset deres når som helst kan rives. De er ikke terrorister og rivingen begrunnes gjerne byråkratisk med at området er regulert til landbruk, og ikke til boliger. Bare i Øst-Jerusalem, med 220 000 palestinere, er det varslet at 22,000 boliger skal rives. Ingen får på forhånd vite, når det skjer.

Rivingen av vanlige palestineres hus er forferdelige overgrep og kynisk maktmisbruk fra israelske myndigheter side. Men fredsaktivistene kom til at det kunne være meningsfylt å aksjonere mot den omfattende rivingen av palestinske boliger. Det gir israelere mulighet til å se hvordan okkupasjonen arter seg, på nært hold. I Israel vekker rivingen ikke lenger oppmerksomhet i mediene. Men internasjonalt er det en økende oppmerksomhet.

Jeff Halper ble i 2006 foreslått til Nobels fredspris av den internasjonale kvekerbevegelsen. Han ser ingen løsning på konflikten mellom Israel og palestinerne, men så gjør han det likevel:
«Hvis Barack Obama vil trekke de amerikanske soldatene ut av Irak og Afghanistan, må han finne en løsning på konflikten mellom Israel og palestinerne. Den palestinske konflikten er som et bein som har satt seg i halsen. Det er ikke stort, men det har globale virkninger for forholdet mellom den muslimske verden og Vesten», sier Jeff Halper.

Du kan finne ut mer om Jeff og Shosane Halpers innsats på nettstedet til organisasjonen mot riving av palestinske boliger.