Viser arkivet for stikkord gazastripen

En splittet og desillusjonert nasjon

Fintellingen i Israel har ikke endret mandatfordelingen.

FORSPILLET
Det ble valg nå, fordi den avtroppende statsministeren, Ehud Olmert (Kadima) ønsket å trekke seg, med en ambisjon om å komme tilbake når korrupsjonssaken mot ham er avsluttet. Utenriksministeren i hans regjering, Tzipi Livni, ble ny partileder og forsøkte å danne en ny regjering. Da det ikke lykkes, var det ingen vei utenom et nytt valg.

Benjamin Netanyahu overtok som partileder i Likud, da den forrige statsministeren, Ariel Sharon brøt med partiet og dannet Kadima. Da han fikk hjerneslag, overtok Ehud Olmert som statsminister.

VALGKAMPEN
Likud og Benjamin Netanyahu var lenge tippet som sikker vinner. Men så iverksatte regjeringen Olmert krigen mot Gaza, for å få slutt på rakettangrepene fra Gazastripen mot israelsk territorium. Krigen ble fordømt fra hele verden, og vekket avsky også i amerikansk opinion. Men i Israel var 80-90 prosent av velgerne positive. Gazafelttoget førte til et kraftig oppsving på meningsmålingene for Kadima og Arbeiderpartiet ved Tzipi Livni og Ehud Barak, som frontet krigen i israelske medier. Kadimas fremgang fortsatte helt fram til valget.

VALGET
Tzipi Livni gjennomførte en god valgkamp, og ble valgets vinner, med 28 mandater, ett mer enn Likud. Men for venstrefløyen og fredsbevegelsen ble valgresultatet en katastrofe. Arbeiderpartiet, som grunnla og styrte nasjonen i flere tiår, er nå bare en skygge av hva det var, med 13 mandater. En av redaktørene har foreslått at Arbeiderpartiet og Kadima bør slå seg sammen. Det er vanskelig å se noen politisk avstand mellom dem, men partier er maktsystemer, og det handler ikke bare om politiske standpunkter, men også om maktposisjoner.

Det antireligiøse og rastiske partiet Yisrael Beitenu, med en kjerne av russiske innvandrere ble valgets andre vinner, med 15 mandater.

Shas, som var partner med Kadima og Arbeiderpartiet i den avtroppende regjeringen, fikk 11 mandater.

ETTER VALGET
Selv om Kadima såvidt fikk den største partigruppen i Knesset, er det lite trolig at Tzipi Livni kan danne regjering. Sannsynligvis går oppdraget til leder av Likud, Benjamin Netanyahu. Han danner trolig en religiøs/høyre-koalisjon. Selv om Yisrael Beitenu er antireligiøst, vil de trolig støtte en slik regjering, kanskje også delta i den.

En slik regjering vil ikke ha noen troverdighet som deltaker i en fredsprosess for Midtøsten. Den vil derfor føre til at Israels omdømme blir ytterligere svekket. Det kan bringe Israels regjering i vanskeligheter i forhold til USA, og kan komme til å tvinge en regjering med Netanyahu som statsminister til å endre syn på fredsforhandlinger med palestinerne. Sist en amerikansk administrasjon forsto konflikten, og våget å stille skarpe krav til Israel, var da George Bush sen var president. Både under Bill Clinton og George Bush jr har konflikten bare blitt mer uløselig, og mange positive muligheter blitt torpedert eller avsporet.

KONFLIKTEN
Det er mange ulike måter å betrakte konfliktene i Midtøsten på. Mange ser konflikten som en kamp mellom jødedommen og islam. Men det er en feilslått betraktningsmåte. Den israelske retorikken har forsøkt å stemple kritikk av israelsk politikk som en form for antisemittisme. Det er merkelig at ikke alle gjennomskuer den retorikken. For både jøder og palestinere er semittiske.

En mer fruktbar betraktningsmåte er å se på konflikten mellom jødene og palestinerne som en stammekrig, som er i ferd med å splitte begge folkegruppene. Det er krigere og fredstilhengere både blant jødene og palestinerne. Men dynamikken i konflikten er at det er krigerne som vinner i begge stammene, fordi de som ønsker fred, blir utmanøvrert av krigerne i hver sin leir.

Våpenhvile i Gaza

Den israelske regjeringen, Hamas og Islamsk jihad har nå iverksatt hver sin våpenhvile.

Våpenhvilen var ventet. Tirsdag innsettes Barack Obama som president. Den israelske regjeringen ville ikke utfordre forholdet til USAs nye president ved å fortsette bombingen helt frem til Obamas store dag.

Arkitekten for krigen i Gaza, forsvarsminister og Ap-leder Ehud Barak, sa i dag at Israel hadde nådd alle sine militære mål. Han nevnte ikke det viktigste politiske målet: Å vinne valget i Israel i februar. De militære målene var trolig:

1) Drepe Hamas-ledere.
2) Ødelegge tunnelene fra Gazastripen til Egypt, som brøt Israels blokade.
3) Stanse skytingen av raketter inn i Israel.
4) Unngå tap av israelske soldater.

Minst 1200 palestinere ble drept. Minst halvparten var sivile, mange av dem barn. Tapstallene vil stige i dagene som kommer, når våpenhvilen fører til at bombede bolighus, skoler, sykehus og kontorbygninger kan gjennomsøkes for å finne levende og døde.

Ti israelske soldater mistet livet i Gaza. Fem av dem ble drept i en ulykke med en stridsvogn. I motsetning til i krigen mot Hizbollah i Libanon i 2006, klarte Hamas ikke å påføre den israelske hæren tap av betydning. En viktig forklaring, var at Israel tok forholdsregler for å unngå egne tap. Israel ofret sivile palestinske liv, for å unngå å sette egne soldaters liv i fare.

Israelske politikere sa i dag at krigen i Gaza ble vunnet. Men Israel vant bare en militær seier. Krigen om sitt moralske omdømme har Israel tapt. En nådeløs blokade av 1,5 millioner innesperrede palestinere, terrorbombing i 22 dager og netter, skyting mot ambulanser, helsepersonell, FN-skoler og sykehus, det har fått den siviliserte verden til å reagere med avsky. Israelske regjeringstalsmenn forklarte drapene på sivile med at det skjulte seg væpnede hamasmenn blant dem. Men forklaringene ble ikke dokumentert og fremsto ikke som troverdige.

I Europa har mediene gjennomskuet den israelske regjeringens propagandaknep for mange år siden. Nå blir de i stigende grad også gjennomskuet av medier i USA. Da Israels utenriksminister Tsipi Livni var i USA fredag, ble hun på pressekonferansen omtalt som terrorist av flere journalister. Også i USA kan mediekrigen være tapt for Israel. Og i vår tid er krigen i mediene om den globale folkemeningen, minst like viktig som den militære krigen.

Tsipi Livni vil ikke gi Hamas den anerkjennelsen det ville være å inngå våpenhvile med dem. Men etter at den israelske regjeringen erklærte våpenhvile natt til i går, gjorde Hamas det samme. Islamsk jihad og flere andre motstandsgruppene sluttet seg til våpenhvilen i kveld. De har gitt Israel en frist på en uke til å trekke sine soldater ut av Gazastripen.

Først når Israel vil møte sine fiender i forhandlinger, og slutter å drepe dem, blir det tent et håp om fred i Midtøsten. Så lenge Israel okkuperer Palestina, blir det ikke fred, og ikke sikkerhet for palestinere og israelere, bare vaklende våpenhviler og endeløse, resultatløse forhandlinger.

FN-boikott mot Israel

Antall drepte palestinere steg dramatisk i går, etter at den israelske hæren rykket inn på Gazastripen natt til i går.

Den israelske hæren rykket inn på Gazastripen natt til i dag, og utnyttet sin teknologiske overlegenhet i nattemørket. Den norske legen Mads Gilbert skrev i en desperat tekstmelding at grønnsakmarkedet i Gaza var bombet. 80 palestinere ble skadet, 20 ble drept, blant dem mange barn. De var sendt til sykehuset der han arbeider.

Mads Gilberts melding bekrefter at Israels angrep er rettet mot hele befolkningen. For de som har fulgt det moralske forfallet i israelsk politikk etter drapet på Yitzhak Rabin i 1995, var det ikke overraskende. Det er ikke mulig å gjøre verdens tettest befolkede område til slagmark, og bli trodd på at sivilbefolkningen skal skjermes.

Da Israel lot folk med utenlandsk pass slippe ut av Gaza fredag, var det ventet at hæren snart ville rykke inn. Angrepet mot Gaza følger dermed samme mønster som krigen i Libanon sommeren 2006. Men nå har forsvarsminister Ehud Barak, krigshelt og Ap-leder, ansvaret for planleggingen. Det betyr et godt planlagt og nådeløst brutalt angrep, med færre tabber enn ved forrige felttog. Etter at flyangrepene startet 3. juledag, har det israelske arbeiderpartiet hatt sterk fremgang på meningsmålingene. Det var nok også angrepets hovedbegrunnelse.

Det vakte oppsikt at en talsmann for EU skal ha omtalt det israelske angrepet som defensivt. Uttalelsen ble dementert i kveld. Men i den forskrudde krigslogikken til den israelske regjeringen, er det faktisk det. De går til krig for å stanse rakettangrepene mot det sørlige Israel. Palestinernes hjemmelagete raketter er lite effektive sammenlignet med høyteknologiske israelske og amerikanske våpen. Men de skaper angst i det området som kan nås av rakettene. Rett før valget i Israel, kan ingen regjering overleve uten å gripe inn mot rakettene.

Lørdag ga USAs skandaliserte president George Bush Hamas skylden for at Israel bomber befolkningen på Gazastripen. Det skyldes et nærsynt og historieløst blikk på konflikten. Den startet ikke med at Hamas avsluttet sin ensidige våpenhvile 19. desember. Overgrepene og uretten mot palestinerne startet for nitti år siden. Storbritannia misbrukte jødene og palestinerne i et maktspill i første verdenskrig. USA var lenge et korrektiv, sist da den nåværende presidentens far var president, før 1993. Men med George Bush som president, har konflikten blitt mer uløselig enn den var, da Bill Clinton overtok som president i 1993.

Jens Stoltenbergs appell i dag om at Israel må stanse angrepet på Gazastripen, kan bidra til å forsterke solidaritet med palestinerne i vårt eget land. Men Stoltenbergs oppfordring har ingen virkning på den israelske regjeringen. Stortinget og regjeringen bør derfor revurderer Norges midtøstenpolitikk, og ta initiativ til en internasjonal handelsboikott mot Israel i FN-regi.

Hamas og flertallet av de palestinske velgerne har forlengst oppfattet at det bare er maktbruk som gjør inntrykk på den israelske regjeringen. Gjennom fredsforhandlinger har Fatah og palestinernes folkevalgte president Mahmoud Abbas ikke kommet noen vei. Det gjorde de heller ikke under Abbas forgjenger, palestinernes første folkevalgte president, fredsprisvinneren Yassir Arafat. Det er skiftende israelske regjeringer etter drapet på Yitzhak Rabin i 1995, som har militarisert og brutalisert konflikten med palestinerne. Men tross langvarige forsøk på å kue palestinerne gjennom utsulting, trakassering og likvidasjoner, har Israel ikke klart å skape sikkerhet for sin befolkning.

Den eneste veien til sikkerhet for Israels befolkning, er å gi palestinerne rett til fredelig sameksistens, krigserstatning, rett til å vende hjem for de som måtte flykte i 1948 og 1967, avvikling av alle de ulovlige koloniene inne på okkupert område, og fredsforhandlinger med alle nabolandene. Dette er krav som følger av FN-vedtak, Folkeretten og fredsplanen fra Den arabiske liga. Men Israel bøyer seg ikke for Folkeretten og FN-vedtakene før de tvinges til det av en samlet verden.

Fred og sikkerhet i Midtøsten kan virke uoppnåelig. Men i 1964 virket det også utenkelig at apartheid-regimet i Sør-Afrika noen gang skulle få en ikkevoldlig avslutning. Så sent som i 1983 var det nesten utenkelig at den kalde krigen noen gang skulle ta slutt. Men i løpet av noen år var både apartheid og den kalde krigen blitt historie!

Appell mot Israels bombing av Gazastripen

Demonstrasjon mot Israels bombing av Gazastripen
Den blå steinen
Lørdag 3. januar 2009 kl 1400

Kjære venner,

Takk for at du er her. Takk for at du tror det nytter å vise hvor du står!

Det er de som tror at det ikke nytter. At bare USA kan stanse Israels krigsforbrytelser på Gazastripen. I natt var det nye angrep. På en palestinsk skole ble nattevakten drept. I natt drepte de også en ny Hamas-leder. Den fjerde siden bombingen begynte.

I alt har israelske krigsfly drept mellom fire og femhundre palestinere. Minst 2000 er skadet. 1,5 millioner er terrorisert. Det er drept fire israelere.

Vi er her i dag fordi vi tror det nytter å vise at vi ikke godtar Israels folkemord på Gazastripen.

Vi er her fordi vi vil fortelle befolkningen på Gazastripen, Vestbredden og i Jerusalem at vi bryr oss om de. Vi har omsorg for de. Vi deler deres fortvilelse over de krigsforbrytelsene de blir rammet av.

Så forteller vi våre egne landsmenn og våre politiske ledere at vi ikke godtar Israels krigshandlinger mot sivilbefolkningen i de områdene de okkuperer: Gazastripen, Vestbredden, Øst-Jerusalem, Golanhøyden.

Så forteller vi den israelske regjeringen at vi har gjennomskuet deres krigspropaganda. Vi tror ikke på den lenger.

Det er faktisk ikke palestinerne som okkuperer Israel. Det er Israel som okkuperer palestinernes land.

Tror vi at bombingen på Gazastripen stanser i dag fordi vi våger å demonstrere mot Midtøstens sterkeste militærmakt? Og mot deres våpenleverandør og støttespiller USA?

Nei. Vi tror ikke det. Vi er ikke naive.

Men vi bruker ikke vår avmakt som begrunnelse for å nøye oss med å være tilskuere. Til å si at dette angår ikke oss.

Urett er vår sak.

Og vi kan gjøre noe.

Vi kan gjøre en forskjell.

Jeg er stolt over at vi er så mange som har trosset vinter og snø og stiller opp for palestinerne og for hverandre.

For vi stiller jo ikke bare opp for palestinerne? Vi stiller også opp for hverandre og for oss selv.

Vi ønsker en verden og en fremtid der retten og ikke militærmakten som gjelder. Vi ønsker ikke at verken palestinernes eller våre egne barn og barnebarn skal leve i en verden der militærmakten er det eneste som teller. En verden der tyven og morderen slipper unna, fordi den sterkeste militærmakten står på deres side.

Men stiller vi ikke også opp for israelerne?

Husk at mange nordmenn, mange av våre politiske ledere, fortsatt tror på et falskt glansbilde av Israel.

De tror Israel er et lite, idealistisk land som forsvarer seg mot en krigersk, aggressiv omverden. En demokratisk, vestlig utpost mot en fiendtlig muslimsk verden.

De tror kanskje ikke at det finnes en militær løsning. Men de tror blindt på den israelske krigspropagandaen, som alltid finner noen andre å skylde på.

Men det er et falskt bilde. Det vet vi, som har gjennomskuet krigspropagandaen.

Israel har fra fødselen i 1948 bygget på en løgn. Det bodde noen i Palestina, der den britiske okkupasjonsmakten i 1918 lovet jødene et hjem.

Palestina var ikke et ubebodd land i 1918. Det bodde noen der. Noen millioner palestinske bønder. Noen få tusen jøder. De levde i fred med hverandre, og hadde gjort det i mange hundre år.

For at jødene skulle få det hjemlandet de ble lovet i Palestina, måtte de drepe og fordrive de som bodde der fra før.

Det var slik Israel ble grunnlagt; gjennom etnisk rensing av landsby etter landsby, by etter by. En serie rystende overgrep. En forbrytelse mot menneskeheten.

Den FN-utsendingen som rapporterte om drapene, Folke Bernadotte, ble likvidert av zionistenes leiemordere i 1948.

Israel klarte ikke å jage eller drepe alle palestinerne i 1948. Derfor er det en stor arabisk minoritet i Israel, og en stor arabisk majoritet i de områdene Israel okkuperte i 1967. I Israel er de landets underklasse, annenrangs borgere etter jødene. I de okkuperte sonene er de rettsløse.

Den etniske rensingen av Palestina lot seg gjennomføre i skyggen av nazismens sammenbrudd, og i kaoset etter andre verdenskrig. Uten nazismen hadde Israel ikke eksistert.

Men den forferdelige sannheten om hvordan Israel ble grunnlagt, sprenger seg frem. Den etniske rensingen som var grunnlaget for at Israel ble en jødisk stat, har langsomt gjort landet til et korrupt, militarisert, umoralsk samfunn, fra toppen til bunnen. Et samfunn på vei mot fascismen.

Finnes det motkrefter i det israelske samfunnet? Finnes det anstendige og moralske mennesker? Heldigvis ja. Mange tusen. De trenger også vår støtte.

Jeff Halper, rabbi, var her i Bergen i høst. Vi skrev om ham i BA.

Han leder den israelske organisasjonen mot riving av palestinske hus. De lykkes, noen ganger. Og de gir ikke opp. I høst har de flere ganger brutt den israelske sjøblokaden av Gazastripen og fått inn humanitær hjelp med båt fra Kypros.

Uri Avnery. Han var israelsk soldat i krigen i 1948. Medlem av Knesset i tre perioder. Han var den første jøden til å ta kontakt med PLO, den gang det var i strid med israelsk lov. I 1993 var han med å starte den israelske fredsbevegelsen. 85 år gammel er han fortsatt en viktig fredsaktivist. Du finner et åpent brev fra ham til USAs neste president Barack Obama i BAs Midtøstensone, på internett.

Vi vet hva forgjengeren til Obama mener. Han gir palestinerne skylden for at Israel bomber dem. Han sa det i natt, norsk tid. Han forlater Det hvite hus i skam, den verste USA-presidenten gjennom tidene, ikke bare for Midtøsten.

Hva vil den nye presidenten gjøre, når han tiltrer om noen dager?

Det vet vi ikke ennå. Verre enn den forrige kan det ikke bli. Men det er ikke grunn til optimisme.

Men ingen politiker handler i et vakuum. De lytter til folkemeningen.

Derfor er jeg ikke så opptatt av hva Barack Obama kommer til å gjøre. Eller Jonas Gahr-Støre.

Jeg er mer opptatt av hva du og jeg vil og kan gjøre.

Vi må fortsette å vise hva vi mener. Vi kan følge med på nyhetene. Vi kan diskutere med venner og kolleger. Vi kan påvirke den offentlige meningen. Vi må få med oss flere!

Den norske regjeringen var den eneste som åpent snakket med Hamas, etter at de vant valget i Palestina i 2006. Det var klokt og modig gjort. Det må vi støtte.

Den norske regjeringen var raskt ute med penger til humanitær hjelp, etter at Israel startet bombingen av Gaza 3. juledag. Det var positivt. Det må vi støtte.

Så må vi tydeliggjøre at vi tar avstand fra pariaregimet i Israel også når hverdagen kommer, når bombingen ikke lenger faller over Gaza, men Israel bare langsomt og usynlig for oss, sulter ut, terroriserer og langsomt kveler de palestinske samfunnene.

Da må vi ikke glemme palestinerne.

Derfor må alle som ønsker at retten og ikke makten skal rå, delta i boikotten av israelske varer. Det er fint hvis vi kan få Norge til å gå sammen med Storbritannia og kreve at varer Israel har produsert på okkupert område blir merket tydelig med hvor det kommer fra. Men boikott kan hver enkelt av oss gjøre som forbrukere, hver gang vi ser israelske varer i butikkene.

Nå når bombene faller over Gaza må vi være flere hver gang det demonstreres. Antallet teller. Mediene teller. Politikerne teller.

Vi lover hverandre at vi skal stå sammen og støtte den gode striden for en rettferdig fred i Midtøsten. En fred som gir palestinerne deres rett. En fred som gir israelerne sikkerhet. For bare hvis palestinerne får sin rett, får israelerne sin sikkerhet.

Den eneste veien til både fred og sikkerhet er rettferdighet, krigserstatninger, rett til å vende hjem for de palestinske flyktningene, like rettigheter for jøder og palestinere i Israel. Nybyggerne må ut av Vestbredden og Jerusalem. Stjålet palestinsk eiendom må gis tilbake til de rettmessige eierne.

Palestinerne må få leve i fred og frihet. Det er også den eneste veien til fred og frihet for israelerne.

Takk til Palestinakomiteen og til palestinerne i Bergen, som tok initiativ til denne markeringen.

Nye flyangrep på Gaza

De israelske flyangrepene på Gazastripen fortsatte for andre dag på rad, trass i krav fra FNs Sikkerhetsråd om å stanse krigshandlingene.

Israel trosset i går FNs Sikkerhetsråd og fortsatte bombingen av Gazastripen. Dette er den verste nedslaktingen den israelske hæren har stått for på mange år.

Den israelske regjeringen har iverksatt en PR-kampanje der de gir Hamas skylden. Krigspropagandaen fant en velvillig og ukritisk formidler i Bergens Tidende i dag, der tre falske venner av Israel, Anita Apelthun Sæle, Bjarte Ystebø og Odd Sverre Hove formidlet den israelske propagandaen. Kritiske spørsmål til de tre krigspropagandistene hadde BT ikke.

Når en okkupasjonsmakt bomber sivile mål i et område under deres militære kontroll, og befolkningen forsvarer seg etter fattig evne, er det en misforståelse å kreve at begge parter må innstille krigshandlingene. De vestlige stormaktene har lenge hatt en forunderlig evne til å behandle offer og overgriper som moralsk likestilte parter i Midtøsten. Selv politikere som burde vite bedre, blant dem utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), kom i helgen med krav om at begge parter må innstille krigshandlingene. Det er en misforståelsens tåkelegging av hva konflikten handler om.

Etter folkeretten har palestinere rett til å forsvare seg mot okkupasjonen. Etter folkeretten har Israel som okkupasjonsmakt plikt til omsorg for sivilbefolkningen i de områdene de okkuperer. Men Israel har alltid gitt blaffen i omsorgen, folkeretten, palestinernes menneskerettigheter og FNs vedtak. Moralen, retten og folkeretten er hundre prosent på palestinernes side. Hvordan ville vi ha reagert dersom det ble satt moralsk likhetstegn mellom nazistyret og Milorg i det okkuperte Norge? Det er et slik ubevisst likhetstegn mellom moral og umoral, rett og urett, de setter, de som kritiserer begge parter i Midtøsten, og ber begge parter innstille krigshandlingene. Det er okkupasjonsmakten som må kritiseres. Ikke de okkuperte.

Når Israel har satt inn et vel overveid angrep nå, er USA maktesløs. En skandalisert president på oppsigelse, hva kan han gjøre? USAs utenriksminister Condoleezza Rice forstår godt hva som kreves, men har ikke politisk fullmakt til å tøyle den krigerske israelske regjeringen. Den kommende presidenten er en maktesløs tilskuer, han også.

Men Norge og Europa er ikke maktesløse. Vi kan støtte de arabiske landenes krav i FNs sikkerhetsråd. Norge kan følge opp de britiske boikottaksjonene mot Israel. Medier og politikere kan slutte å likestille overgriper og offer, og omtale Israel som en krigersk, aggressiv, militarisert okkupasjonsmakt, uten respekt for folkeretten og menneskerettighetene, som en tragisk videreføring av de forskrudde ideene om overmennesker som må forsvare seg mot undermennesker. Det er et tragisk historisk paradoks at ideene om at noen mennesker er mer verd enn andre skulle overvintre nettopp i den jødiske nasjonen.

Tilspisset i Midtøsten

De israelske flyangrepene mot Gazastripen i formiddag, ble møtt med kritikk fra hele verden.

Den arabiske liga har bedt FNs Sikkerhetsråd gripe inn, etter at 60 israelske fly i formiddag bombet mål på Gazastripen. Associated press oppga at rundt 200 palestinere ble drept og 270 skadd i angrepene. Mange drepte var politi eller medlemmer av sikkerhetsstyrken til Hamas.

Den israelske regjeringen begrunnet flyangrepet med rakettangrepene mot Israel fra Gazastripen, som har pågått i flere år. Angrepene skaper utrygghet i det området i Israel som er innen rekkevidde for rakettene. Det er særlig grensebyen Sdrot sør i Israel, like ved nordøsthjørnet av Gazastripen, som rammes av rakettene. De fleste rakettene faller ned utenfor bebyggelsen og gjør ikke skader av betydning. Men etter flyangrepene i formiddag, ble en israelsk borger i ettermiddag drept av en rakett fra Gazastripen.

Hamasregjeringen på Gazastripen har i høst praktisert våpenhvile, mens de har forhandlet via den egyptiske regjeringen med regjeringen i Israel. Men Hamas’s våpenhvile førte ikke til at Israel stanset sine angrep på Gazastripen. Hamas avsluttet derfor våpenhvilen rett før jul. Det er derfor ikke uventet at voldsnivået nå øker. Krigsfaren i Midtøsten er overhengende i makttomrommet frem til 20. januar, da USAs neste president Barack Obama endelig overtar, og valget i Israel 10. februar. USA har siden 60-tallet forsynt Israel med våpen og gitt landet milliarder i økonomisk støtte. Men samtidig har USA i noen kritiske faser moderert og dempet Israels militære aggressivitet.

Den israelske hæren var stasjonert på Gazastripen fra 1967 til 2005. Da avviklet den daværende regjeringen Ariel Sharon de ulovlige jødiske bosettingene på Gazastripen og trakk hæren ut. Tilbaketrekkingen hadde støtte fra et stort flertall i befolkningen i Israel, men møtte sterk motstand fra den militante nybyggerbevegelsen. Israel har fortsatt kontroll med Gazastripens luftrom, kyststripe og grenser.

Ved det kommende valget til det israelske parlamentet Knesset, konkurrerer tre partier om å fremstå for velgerne som handlekraftige og aggressive: Kadima som ledes av utenriksminister og fungerende statsminister Tzipi Livni, Arbeiderpartiet som ledes av forsvarsminister Ehud Barak og opposisjonspartiet Likud som ledes av Benjamin Netanyahu. Alle tre står for en aggressiv militær undertrykkelse av palestinerne. Men Tzipi Livni og Ehud Barak har samtidig forsøkt å finne forhandlingsløsninger med palestinerne og nabolandene.

Statssekretær Raymond Johansen (Ap) fordømte de israelske angrepene. Det samme gjorde Tony Blair, som siden han trakk seg som britisk statsminister i juni 2007 har forsøkt å forhandle frem en fredsløsning i Midtøsten, på vegne av kvartetten FN, EU, USA og Russland. De to, og mange av de andre kritikerne av Israels flyangrep, oppfordrer begge parter til å innstille krigshandlingene.

Blair og Johansen taler dessverre for døve ører. Først når kritikken rettes ensidig mot okkupasjonsmakten Israel og følges opp av økonomisk og diplomatisk maktbruk, er det håp om fred i Midtøsten.