Forum: Åpent

Litteraturliste om Palestina/Israel

Mange har spurt meg om hva jeg bygger mine kommentarer om Midtøsten på, i tillegg til det daglige nyhetsbildet. Her er de viktigste bøkene, som jeg varmt anbefaler! Jeg har planer om å kommentere hver enkelt av dem, men vil du ha sammedrag, kan du inntil videre sikkert finne de fleste forfatterne på Wikipedia og korte sammendrag av bøkene på Amazon.com. Jeg tar svært gjerne imot innspill, forslag og kommentarer som kan forbedre og utfylle listen. Hvis du har kommentarer til de ulike titlene, er det også velkomment!

Her er listen:

Ahron Bregman: A history of Israel
Palgrave Macmillan, 2003
ISBN 0-333-67632

Hilde Henriksen Waage: Da staten Israel ble til
Gyldendal norsk forlag, 1989
ISBN 82-05-18370-8

John Quigley: The case for Palestine
Duke university press, revised and updated ed 2005
ISBN 0-8223-3539-5

Maxime Rodinson: Kampen om Palestina
Pax forlag, 1969

Eugene L Rogan and Avi Shlaim: The war for Palestine
Cambridge university press, 2001
ISBN 0-521-79476-5

Marwan Bishara: Palestine/Israel: Peace or Apartheid
Fernwood publishing, 2001
ISBN 1-5526-064-8

Birgitte Rahbek: En stat for enhver pris
Fremad, 2000
ISBN 87-557-2318-7

Edward W Said: From Oslo to Iraq and the Roadmap
Bloomsbury, 2005
ISBN 0-7475-7662-9

Odd Karsten Tveit: Nederlag
Cappelen, 1985
ISBN 82-574-0412-8

Odd Karsten Tveit: Krig og diplomati, Oslo-Jerusalem 1978-96
Aschehoug, 2005
ISBN 10:82-03-22917-4

Michael B Oren: Six days of war
Random house, 2003
ISBN 0-345-46192-4

Neill Lochery: Why blame Israel?
Icon books, 2005
ISBN 1-84046-624-3

Ibrahim Souss: Brev til en jødisk venn
Pax forlag, 1989
ISBN 82-530-1464-3

Bernard Lewis: Den arabiske verda og Vesten
Det norske samlaget, 1966
ISBN

Bernard Lewis: The Middle East
Phoenix press, 2001
ISBN 1-84212-139-1

Yusif A Sayigh: Palestine in focus
Palestine research center, 1969
ISBN

Alan Hart: Arafat – en politisk biografi
Aschehoug, 1994
ISBN 82-03-20060-5

Sandra Petersen og Tonje Merete Viken:
Kaleidoskop – Israel og Palestina fra innsiden
Humanist forlag, 2005
ISBN 82-90425-78-3

Karoline Frogner: Intifadaens barn
Pax forlag, 1991
ISBN 82-530-1511-9

David Grossman: Den gule vinden
Gyldendal, 1988
ISBN 82-05-17701-5

Frédéric Encel: Stratégies d’Israël
Armand Colin, 2006
ISBN 2-200-34542-9

Ali Abunimah: One country – a bold proposal to end Israeli-Palestinian impasse
Metropolitan books, NY, 2006
ISBN-13: 978-0-8050-8034-6

Rashid Khalidi:The iron cage
Beacon, Boston 2006
ISBN-13: 978-0-8070-0308-4

Ilan Pappe: The ethnic cleansing of Palestine
Oneworld, Cambridge, 2006
ISBN-13: 978-1-85168-467-0

Joel Beinin and Rebecca L Stein: The struggle for sovereignty
Stanford university press, 2006
ISBN 0-8047-5364-4

Gunnar Hybertsen: Vitne – Ein norsk solidaritetsarbeidar blant palestinarane
Det norske samlaget, 2006
ISBN 82-521-6795-0

Tanya Reinhart: Israel/Palestine – How to end the war of 1948
Seven stories press, 2002/2005
ISBN 13: 978-1-58322-651-3

Tanya Reinhart: The road map to nowhere – Israel/Palestine since 2003
Verso, London, 2006
ISBN 13: 978-1-84467-076-5

Sidsel Wold: Checkpoint – en beretning fra Midtøsten
Gyldendal, 2006
ISBN 10: 82-05-36187-8

Har du kommentarer eller tilføyelser? I så fall hører jeg gjerne fra deg!

40 års okkupasjon

På seks dager i juni 1967 erobret Israel store landområder fra Egypt, Syria, Libanon og Jordan. Israel ga slipp på Sinai i en fredsavtale USA-president Jimmy Carter forhandlet frem mellom Israels statsminister Menachem Begin og Egypts president Anwar Sadat i 1978. Carter har refset Israel fordi de ikke respekterer avtalen. Likevel har Israel og Egypt holdt fred med hverandre siden 1978.

Israels seks dagers krig mot nabolandene for 40 år siden, var en fortsettelse av den etniske rensing av de palestinske områdene i 1947-48, da Israel ble grunnlagt på en løgn, med FN som nyttig idiot. For det bodde jo noen der jødene ryddet seg plass til en etnisk-religiøs stat. De for det meste ubevæpnede og uforberedte palestinerne som ikke ble drept, ble jaget, og har vært flyktninger siden 1948. Krigen i 1967 førte til enda en bølge av flyktninger, trolig minst 200.000. Også de er fortsatt flyktninger.

Etter krigens folkerett har flyktningene rett til å vende hjem og få tilbake sin eiendom. FN har bekreftet palestinernes rett i mange vedtak. Men Israel nekter. Da Bill Clinton forsøkte å få til en fredsavtale sommeren 2000, rett før han gikk av som president, var det trolig Israels avslag på å la de palestinske flyktningenes få vende hjem, som hindret en avtale.

Israels daværende statsminister og krigshelt, Ehud Barak fra Arbeiderpartiet, tilbød å gi opp mye mer av det området Israel okkuperte i 1967, enn noen av sine forgjengere. Mange israelere mente Barak gikk for langt, og han tapte det neste valget. Men forhandlingene strandet på at Barak ikke ville gi selv den minste konsesjon i forhold til flyktningenes rett til å vende hjem. Og palestinernes nå avdøde leder Yassir Arafat, kunne nok strekke seg langt, slik han tidligere hadde gjort i forhandlingene om Oslo-avtalen. Men flyktningenes rett til å få vende hjem, kunne han ikke ta fra dem gjennom en avtale med Israel.

Grunnen til at Israel ikke vil la de palestinske flyktningenes få vende hjem, er at det ville føre til at jødene kommer i mindretall i Israel. Israel kan trolig gå med på å betale erstatning til de som ble flyktninger i 1948 og 1967, særlig hvis Vesten tar regningen. Men alle Israels ledende politikere vil kjempe med nebb og klør for sin apartheidstat.

I Israel er alle like for loven, i teorien. Men i praksis er jødene favorisert og araberne diskriminert. Palestinerne på Vestbredden og Gaza, som Israel har okkupert siden 1967, er rettløse, innesperret, utsatt for utsulting, vilkårlig fengsling og likvidasjon.

Men i 1967 var Israel en del av Vestens frontlinje i den kalde krigen. I ettertid er det avslørt at det var Israel som gikk til krig, ikke deres naboer. Israel begikk krigsforbrytelser i de seks dagene i 1967 og i de 40 årene etterpå. Men i 1967 var det kald krig mellom øst og vest, og lille Israel var Vestens helter. Vi var på samme lag som Israel, og ville så gjerne tro på deres krigspropaganda.

I dag er fasaden flerret. Israel fremstår for verden som et militarisert samfunn og en brutal, hensynsløs okkupasjonsmakt, uten respekt for den okkuperte befolkningen, deres lidelser, liv, eiendom og rettigheter. Den behandlingen Israel utsetter befolkningen i det okkuperte Gaza for, står ikke tilbake for den brutaliteten jødene ble utsatt for av nazistene i 30-årenes Tyskland.

Historien gjentar seg, på en ny scene. Det folket som en gang var blant nazismens ofre, er nå selv blitt en brutal okkupasjonsmakt. I Norge synes vi det var mer enn nok med fem år, da vi selv var okkupert. Israel har forgiftet sin folkesjel inn til margen i løpet av sine 40 år som okkupasjonsmakt.

Ad